 |
| K.Herredsvela-Ill. |
7.
GI MEG
Gi meg
språket tilbake,
Gi meg kartet
til verdens ende.
Gi meg et
kjøkken,
Så jeg
kan lage mat
For de
som sulter i verden.
Gi meg
lys over livet, og visdom,
Så jeg
kan se brødet
Som gjør
alle ting nye.
Gi meg et
fjell jeg kan klatre på,
Og et
mirakel hus,
Hvor jeg
kan se dine gjerninger.
Du som
ser meg
Og styrer
båten, er min venn.
Og jeg
elsker dine ord
Fra
begynnelsen.
JEG ER
Jeg er
liten, men strekker meg
Over
gjerde, over huset
Til en
hage med frukt.
Jeg er
liten, men ønsker
Å bli
stor som David,
Og lyser
etter Daniel i løvehulen,
Men han
er ikke der.
Jeg ser
fra føttene, og opp
Til
stjerner og Gud.
Selv
engler kan ikke måle seg
Med min
tilbakekomst.
8.
TILBAKE
Jeg
vender tilbake
Til min
barndoms by, til fjellet
Hvor jeg
lekte med kongler.
Jeg er
tilbake i ånden
Og ser
vennene gå i regnet
Med smil
og tårer.
Jeg ser
noen elsker å synge,
Kle seg
ut, være sykkel for hverandre
Gjennom
hele oppveksten.
Alt i
friluft, der huset står
Og venter
at noen åpner døren.
Huset
venter på deg.
Tilbake i
lauvfallet synger jeg
Som
tantene i parken, flyr med vinden
Til byen
som favnet meg. -
Den
gangen jeg var en sommerfugl
Og glei
inn i terrenget
Som
solskinn og regn.
SYNGER
Jeg
synger alltid for mine små.
Jeg
vugger barnet i rommet
Mellom
skyer og sol.
Jeg
synger så naboen må tie
Og tenke
på neste vers,
Som er
akkurat som i fjor.
Jeg
synger om trær og blomster,
Og
fjellet som stiger høyt over jorden
Til en ny
verdensdel
Hvor
stjernene står stille
Og
blinker til alle -
I
kjærlighetens orkester
Som
takker Gud i tunger.
9.
HJEM
IGJEN
Jeg
vender tilbake
Til min
barndoms dal,
Til
bygden og tunet
Med trær
og åker.
Jeg ser
etter hus
Som var
her før,
Og nye
fremsteg i datatiden.
Se, alle
vender hjem
Med
fjesbok - stil.
Og vinden
synger i Gloppedalsura.
Jeg
vender tilbake
Med
nøkkelknippe,
Og ser
etter trappen
Til barndomshjemmet.
Her møter
jeg minner
Om slekt
og venner.
Og
speilet vitner om hvite tenner.
Jeg
synger ordet
Som
vender tilbake.
Jeg
elsker brødet, Sereptas krukke.
Nå kan
jeg se i åndens lys
At
visdommen er fra Herrens hus.
Og dit
vil jeg dra med første toget
Og stige i
land før hanen galer.
10.
SANG
Alle
synger om kirsebær,
Alle
synger om Hanne-mor.
Og båten
gynger i fjæra.
Alle
synger om løst og fast,
Og
eventyret får vinger.
Og
greinen gynger på treet.
Men
dagene går, og vinter blir vår.
Den vakreste
tiden er i vente.
Og barna
sover i huset sitt,
Og solen
står opp.
Da smiler
de elskede hver især
I søvndrukken
kropp på pute.
Da er det
som vinden hvisker i vei:
Du
Hanne-mor, du Hanne-mor,
Og
krydrer rommet med kjærlighet.
Det er
som vinden har lepper.
VIN
Vinen blinker i øyner og fat.
Vinen blinker i øyner og fat.
Pianoet roper
i strenger.
Gitaren
er kvass som en gammel sigar,
Og duene
kurler på taket.
Vinen er
vakker som asalbær
Og lukten
som Sions haller.
Vi elsker
å krydre våren med alt
Som
vekker tanker og drømmer.
Jeg
sitter rolig i min diktervilla
Og
spisser mitt øre for fløyte.
En gjøk
skal sende musikken sin,
Og jeg
skal danse for vennen min
På bølger
i Stillehavet.
11.
TIDEN
Tiden
renner i bekker og stryk.
Den
ørkesløse tiden
Vokser
med mine drømmer.
Og jeg
skal se fossen på Svartebreen
Forsvinne
i jordens mørke hull,
Som
natten til verdens ende.
Tiden i
Jerusalem, Safed og Beer Sheva
Fortonte
seg hellig. Mitt hjerte gråter
Av glede
og fryd – for Israel.
6000 år
med tid, og likevel aldri fred.
Det høres
som visdommen mangler,
At ordet
ikke får ører.
Jeg
tenker på ordet som taler og ser,
Om lyset
som banker på hjertedør,
Og livet
som banker i tiden.
Dette er
vår arv: den tiden vi har fått.
Kanskje
er røttene våre en hilsen?
Kanskje
må vi løfte våre hender i bønn?
Så døren
ikke blir lukket nå,
Mens vi
ennå leter etter veien.
STIGE
Jeg
dikter drømmestigen.
Jorden
går under en dag, og jeg
Er på
stigen.
Den
magiske stigen tar meg med,
Og ordene
blir venner
Som
følger meg gjennom natt og dag
Til en
hage med epler og plommer.
Og himmelske
melodier høres
Som en
symfoni fra hvite engler. |
| K.Herredsvela |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar