HUSET DITT ROPER- Poesi 13/14 - Del3 *Sigve Lauvaas

12.

MIRAKEL

Det skjedde et mirakel på torget.

En lam ble frisk.

Hemmeligheten ble åpenbart

Når mannen gikk.

Mirakel på mirakel er jorden vår,

Og hver dag i barnehagen,

Og ellers rundt omkring.

Vi ser, og vi ser ikke,

Vi hører, men hører ikke.

Trær vokser, mennesker vokser,

Tiden går av sted – som en konge.

Og vi kan ikke gråte for det.

Mirakel lærte meg sangen.

Jeg synger om barnet i Betlehem,

Og den blinde som fikk synet igjen.

Jeg ser himmelen som en vakker hage

Med blomster, frukt og bær.

Jeg ser skog og sjø og fjell,

Og et slott med mange rom.

Englene blir vår familie.

Tiden er hvisket ut.

Mirakelet har skjedd.

Og alle verdens folkeslag møtes

I det hellige landet

Som stråler av kjærlighet.

Da er vi kommet hjem.

13. 

STJERNER

En gang ville jeg gå etter stjernene,

Henge i en snor - og lyse

Ned på jorden, inn i alle hus.

En gang var jeg en Sereptas krukke

Som gav til alle som tok imot.

Og jeg skulle skrive ordet tydelig,

Så alle kunne lese.

Og bak tidens hjul, var jeg en engel

Som ble født til denne verden.

Og navnet er skrevet i mitt hjerte,

Som stråler av liv.

Jeg drikker melk og honning fra Sion.

MENNESKER

Jeg elsker mennesker,

Elsker språket, alfabetet, ordene

Som kommer flytende.

Alt vi velger på torget

Blir synlig. Ordene blir til mat

Og skaper lykke.

Jeg elsker disse ordene som taler

Rett til mitt hjerte.

Jeg elsker reisen med toget

Til verdens ende.

Jeg skal kjempe, le og gråte.

Men frem vil jeg. Ja, selv en dverg

Kan komme frem med budskapet

Når tiden er inne.

 14.

REISE

Jeg vil reise langt.

Skriften på veggen, skrifter.

Ser på eiendommen, ser

Alt er fånyttes. Ingenting

Kan vi ta med.

Syv høyder i verden, syv byer,

Syv kontinent. Alt blir igjen i mørket

Når lysengelen kommer.

ALT KOMMER

Alt kommer til sin tid.

Amerika, Jerusalem,

Eiendommene, huset med navnet,

Femti mål jord.

I går så jeg en sommerfugl, en blomst.

Isrosene er borte, doggen, alt

Smelter i sol.

Isen glir ned av vinduet

Og jorden blir varm.

Alt kommer fra havet:

Fisken, skip, bølger, flyktninger.

De kommer fra øst og syd

Med arr i kroppen,

Hjertene banker for fred.

Jeg måler ordene, navn,

Og teller tårer i en omstridt by.

Pass for en hel verden rulles opp,

Engler dom daler ned i sky.

Jeg bøyer meg i støvet.

15. 

TESTAMENTE

Fremtiden er mitt testamente,

Fremtiden lever jeg nå.

Mine barn ser alt som skinner,

Modne epler, korn, vann fra kilden.

Fremtiden er lepper med ord

Som kommer,

Og navnet som preger de hellige

I byen som lever i lyset,

Over alt.

Mitt testamente er sjelen, ånden

Som følger meg

Til min elskede fremtid.

MÅNE

Jeg har sett månen.

I går så jeg stjerner i natten

Som jaget mellom trærne,

Som bor i mitt indre.

Og lyset traff meg,

Og jeg ble revet med.

Mitt hjerte revnet.

Jeg ble ført inn i en hall av gull.

Her så jeg min engel.

Månen blør, en måne

Bøyer av for solen.

En rød måne vitner godvær,

Og jeg kan drømme.

Månen taler, og jeg kan tie

Under stjerneteppe.

16. 

HUS

Mitt hus er ditt hus.

Og her bor vi alle

Mens solen ruller på banen

Som en langdistanseløper.

Solen vekker meg

Og månen gir meg søvn. -

Alt til sin tid. Og kraften kommer

Natt og dag. Energien

Løper om kapp i huset.

Regnet kommer. Det drypper

Fra taket. Jeg gråter ikke.

Jeg tenker på lykke

Og glade barn.

Jeg synger om Jerusalem.

Og huset åpner seg

Som en glassdør mot havet.

REGN

Regnet gråter

For all uroen i verden,

For alle flyktninger,

Og krigen

Som sprer redsel og gru

Over folk og land.

Regnet gråter

For stemmen som stilner,

For alle som går tapt

I vulkanen som tærer

Livet og døden.

Regnet gråter

For alle folk som sover,

Og for de forbrente barn

Som aldri får vende hjem

Til sitt eget land.

17. 

HUSET

Med kvalt stemme

Lukker jeg døren.

Solen holder meg våken

Og lyser meg frem.

Jeg gråter som barnet.

Jeg har ingen havn.

Regnet siler,

Og månen er svart.

Jeg sover i støv og aske

Etter novembernatten.

Mitt navn er hvisket ut,

Og huset er brent.

Det som er igjen, er muren

Og et kjellerrom.

Men jeg lever.

18.

VANDRE

Jeg bor ikke,

Jeg vandrer videre.

Jeg flyr over jorden

Og finner roser.

Hver time gir nye glimt.

Jeg er et øye som ser,

Et øre som hører.

Jeg taler med stjerner.

Jeg vandrer i ondskapens verden,

Og finner meg selv

Blant venner og slekt.

Jeg strekker meg mot lyset

Og leser skriften.

Jeg synger som nattergalen,

Og sørger over tiden

Som blør -

Som en brennende natt.

Sverd og ild vekker meg,

Og jeg kan ikke tale.

Stum av skrekk må jeg sove

Til en ny dag.

19.

HAGEN

Der finnes en hage

Med vidunderlige blomster

Og frukt som vekker sjelen,

Og får mennesket til å se

Et lykkelig øye.

Jeg vandrer i byen

Og leter etter denne oasen

Som roper av kjærlighet,

Så snøen smelter

Og elvene blir til levende vann.

Bak ugress og lyng

Og gamle røtter,

Finnes en kilde, en hage

Etter mitt hjerte, en himmel

Skjønnere enn roser.

Og en røst taler til meg,

Og hvite engler synger

Før jeg våkner.

ÅKEREN

Kornåkeren, gullåkeren

Ble til en brødåker

Hvor alle mennesker i hele verden

Kunne spise seg mette.

Jeg så slåttekaren

Som meide ned åkeren.

Hungeren spredte seg,

Og tusenvis av mennesker døde.

Men såkornet i jorden

Kunne spire til neste år

Og vekke nye folk til arbeid.

Barn kunne vokse opp i fred

Mens våpen ble forvandlet

Til plog og harv,

Og åkeren kunne modnes igjen

Til brød for menneskene.

20. 

DU

Vi er forfulgt,

Vi sulter og er forbrent.

Vi er forbannet på jorden

Av mennesker som lever her.

Men vi elsker livet

Og har en Gud som vokter oss

Som sin øyenstein.

Vi går med ødelagte ansikter,

Forbrente kropper.

Vi vandrer over hele jorden

Med hvite hender,

Skinn og bein.

Bare på himmelbuen

Kan vi hvile vårt øye.

Bare i havet kan vi speile vårt ansikt.

Vår skygge hviler over jorden

Og skaper uro.

Men Gud har velsignet sitt folk.

Jeg er rolig i ordet

Som forteller om veien og livet.

Lyset skal følge oss,

Og jorden skal våkne under våre føtter.

Vi skal ikke for all tid gå på leirjord.

Snart skal vi gå i gater av gull

Og speile oss på tempelhøyden,

Hvor alle hellige samler seg

I troskap, tilbedelse og lovsang

Til påskeunderet.

STÅ OPP

De døde står opp

Av leirjord og ørkensand,

Fra havet og fra katakombene.

De døde skal leve med dem

Som vasker oss rene

Og lover en evig bolig,

Der vi skal møtes med jubelsang,

I Davids by.

 21.

DRØMMER

Vi drikker ordene,

Synger de forbudte visene,

Spiser av frukten

Og påkaller de hellige.

Vi fornemmer gaven

Og tar imot med takk.

Vi løper langs murene

Og innvier byen.

Brødre og søstre

Med drømmer og syner,

Drikker av vannet

Som forvandler jorden.

Vi vokser i ordet,

Og styrken favner.

Vi blir til et folk

Med evige boliger.

Vi lever i lyset,

Og vasker vårt ansikt.

Alt som er skapt

Forvandles i lyset.

Snart er vi fremme.

Et øyeblikk stivner.

Alt er av nåde.

Vi lever i dag.

 

K. Herredsvela