HUSET DITT ROPER- Poesi 13/14 - Del4 *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-Ill.

22.

KLÆR

Vi kler oss i færøysk grasåker

Med sol på skuldrene.

Vi kler oss i aviser

På vei til andre siden av fjellet.

Vi kler oss hver dag

Med pust fra havet.

Vi er flyktninger på vei

Til en åpen dør.

Og treet vokser, generasjoner

Går frem med tiden.

Og klær blir til lys som vinker

Og forteller om alt

Som beveger vår navle

I skaperordet.

TREET

Fugler bygger reir,

Mennesker gjemmer seg for solen

Som vokter hav og land.

Treet gir tillit, som fjellet.

I storm og regn er treet det samme.

En tornebusk finner rom

I ørkensand, en hvitveis i norsk natur.

Treet puster og hvisker hemmeligheter.

Alt er blitt til i tåken.

Ut av vinduet skimtes en øy i havet.

Og kirkeklokkene kimer.

Vi vandrer fra land til land

Og kler oss i kjærlighet.

Visdommen baner vei i mørket.

Jorden blir mykere.

Noen steder slår treet røtter

Og kan vokse seg sterkt,

Men i Norge er det ikke lett

Å være vis i ordet.

23.

HAV

Jeg beveger meg på havet.

En båt er mine føtter.

Jeg hører bølgene, og ser brenningen

Som roper i det fjerne.

Bevegelsene skinner i solen

Og spisser seg mot måne.

All skapningen tier

Mot havets bulder.

Dråper av hav bor i regnet.

Jeg bor i en båt på havet.

Min ektefødte datter seiler

Til en ny vår.

Jeg føler meg fremmed

Og blir dradd hit og dit i verden.

Men himmelen holder meg fast,

Og er mitt anker i livet.

PUST

Jeg puster, fisken puster,

Skogen puster

Og huset puster.

Jeg bor midt i verden,

Og går som en skygge.

Jeg er et speil av solen

Som puster meg i nakken

Og følger meg hver dag.

Jeg puster meg utørst

Under stjerneblomster.

Jeg vokser, og kysser klippen

Som gir trygghet og fred.

24.

VI BÆRER

Vi bærer dagene med oss,

Kvelden og natten.

Vi bærer de fremmede

Som bor i eksil.

Vi bærer restene av verden

Som skriker og stønner.

Vi bærer hverandre,

Og håper april.

Havet er bror og søster,

Jorden er far og mor.

Røttene strekker seg i mørket,

Og vi skal snart feire jul.

BYEN

Byen brenner.

Havet koker og lyser

I hvite skjær.

Byen taler til meg:
Huset står ferdig og venter,

Og naboen venter.

Alt jeg ser og hører

Er byen mellom høye fjell.

Jeg skimter månen,

Og flyter på is

Til en by av telt,

Der havet skyller i land

Og alle gråter.

Jeg beveger meg rundt

Og ser etter vrakgods

Til en ny by.

Jeg vil bygge et nytt tempel

Og hus med mange rom.

25.

TA IMOT MEG

Jeg har overlevd

Som menneske,

Og danser på veien

Som lyser.

Jeg danser med roser

Og nellik

Og samler øyeblikk

Til nye vers.

Jeg søker feste i ordet,

Og avgrunnen er diger

Som en løvemage.

I ordet taler jeg språket

Som søker ditt hjerte.

Noen tar imot

Den ensomme pilegrim.

Og sjelen blir løftet

Til det hemmelige rommet

Bak stjernebyen.

VENTER

Jeg venter på deg

Under eiketreet.

Jeg venter fredsfuglen,

Og mitt hjerte smelter.

Jeg venter dine øyne.

Du lytter min pust.

Jeg kysser din panne,

Og alt blir glede.

Jeg venter i livet

Under epletreet.

Jeg ser på frukten.

Den er søt og god.

Du er den eneste.

Jeg vokser i deg.

Min øyenstein er du.

Jeg elsker navnet.

26. 

VÅKNE

Når du våkner

Er huset ditt rent, og pyntet

Som en frodig dame

Med sminke og nye glass.

Vi samler oss i huset

Og runder av møte

Før natten griper inn

Med et hemmelig språk.

Du våkner imot meg

Som en sjel i huset.

Og jeg tar imot alt,

Dine smil og tårer.

Vi gir av hverandre

Til øynene slumrer,

Og fuglene kvitrer

I en blomstrende hage.

SOL

Solen står opp

Som en kjærlig mor,

Og høsten kommer

Som en oppløst setning.

Jeg syr og vever

Og kjenner farger.

Når solen lyser

Er livet alt.

27. 

LUFT

Hvor mange vinger har vinden

Som regjerer over hele verden?

Hvor mange engler har luften,

Som gir liv og trøst?

Luften hviler på våre skuldre

Og får hjertene til å slå.

Luften svever i rommet

Og rekker ut sine hender.

Som en himmelstormer

Farer luften i syn og drømmer.

Den speiler vårt liv

Og syr navnet på jorden.

Vi planter kornet, og spiser frukten.

Vi går fra åker til åker

Med budskap om fred.

Det ordet forkynner - er kjærlighet.

Og ordet har vinger,

Som luft og blomster.

Englene svever som frø i luften

Og gir oss nye krefter

Og håp for reisen.

BIND

Jeg er ikke blind.

Jeg ser,

Og har frodige lepper.

Jeg lyser på veien,

Og plukker ord -

Som brød for sjelen.

Jeg sover godt,

Og våkner til solskinn

Over Husafjellet.

 28.

SPØRSMÅL

Jeg har mange spørsmål

Som en dronning,

Og spør i vinden etter svar.

Jeg spør maurdronningen

Etter lykke i livet,

Og speider arbeidernes kamp

For å bygge huset.

Jeg holder meg til jorden

Og det landskapet som lever.

Jeg søker i ordet,

Og finner visdom der.

Jeg prøver koden som åpner låsen.

Jeg tar som gribben

Lys og luft,

Og takker for maten

Før alt er over.

Mitt hjerte er delt.

Jeg har mor og far.

Men, hva er hemmeligheten med livet

Som troner over alt

Som en skatt av nåde?

29. 

ØYNER SER

Ved siden av meg går en blind.

Det er et ord som leter etter meg,

Sier en medvandrer.

Jeg roper, og noen svarer i mørket.

Kanskje er det en blind

Som åpner sine lepper for navnet

Som går forbi?

Da hører jeg en stemme fra rommet:

Kom til meg.

BARN

Kjære, ta ikke huset ifra meg.

La meg bo her.

La meg bo i ditt navn.

Se barnet som sover

Og drømmer om kjærlighet.

La ingen våkne med tårer.

Gi dem fred i ditt hus.

Gi oss navnet ditt,

Så vi kan leve i lyset,

Og elske vår neste.

Gi oss et evig håp i ditt ord,

Som er brød for sjelen.

Vær far for dine barn,

Og lær oss å dele navnet.

Kle oss med din kjærlighet,

Så vi kan bo i ditt hus

Så lenge solen lyser fred. 

 

M.Skjelbred-Ill.